Et sikkert tegn på at vi er inne i et nytt år er når den forhåndsutfylte selvangivelsen dumper ned i postkassa. Det er forventet at vi skal sjekke personlopplysningene, endre, stryke og tilføye manglende poster. I GOD TRO, som det heter. Som den gode samfunnsborger jeg tross alt er, bestemmer jeg meg for å utføre min plikt i god tid innen fristens utløp, 30. april.
Den midlertidige utregningen viser at jeg er blant de heldige som får igjen penger på skatten. Oppfatningen "mannen i gata" har av at det skal føles som å vinne i Lotto har jeg aldri helt forstått. Jeg mener; har man betalt for lite eller for mye skatt foregående år er oppgjøret kun et resultat av dette. Det dreier seg ikke om tilfeldigheter, slik noen gir uttrykk av i vill gledesrus eller dyp frustrasjon. For å få regnestykket til å gå opp må man nødvendigvis betale restbeløpet eller få igjen oversytende. Enkelt og greit, og med et snev av innsikt i sin egen, personlige økonomi burde altså ikke dette komme som noen (altfor) stor bombe.
Med friskt mot starter jeg gjennomgåelsen av postene. Det viser seg at lønna, renteinntekter, og- utgifter stemmer, minstefradraget er trukket fra... da ser jeg det: for n'te året på rad har ligningskontoret unnlatt å sette opp særfradraget som jeg en gang for alle har levert dokumentasjon på at jeg har krav på. Like sikkert som at det er flere regnværsdager i Bergen enn Sahara iløpet av ethvert gitt tidspunkt, er det at denne posten mirakuløst forsvinner hvert år og må føres opp manuelt. Ingen big deal i utgangspunktet, men når man vet det oftest ender med manuell behandling av ligningen og dertil forskyvelse av utbetalingen fra juni til senhøsten, så er det kjedelig.
Etter en stund velger jeg å legge irritasjonen bak meg og jobbe meg videre nedover dokumentet. Boligens ligningsverdi stemmer, såvidt jeg kan se. Den er i allefall satt til et beløp som er mer enn hyggelig sammenlignet med boligens reelle salgsverdi, så jeg lar klokelig være å endre noe i det feltet. (I god tro, var det ikke så???) Da ser jeg det utrolige: bilen jeg gikk til innkjøp av tidlig på året er verdisatt til 20 lapper mer enn jeg betalte for den i januar samme året! Frem med pennen, stryker beløpet og tilfører reelle tall. I god tro på at det er noe som heter verditap. Nemlig.
Dette begynner å se riktig bra ut, og jeg er storfornøyd med meg selv. Kommer på at jeg har hatt mye lenger avstand til arbeidsplassen enn jeg hadde året før, regner på det og finner til min glede ut at jeg har enda et beløp å tilføye fradragssiden. Glimrende!
Det tok meg en halv time å utføre kunststykket som betalte seg med 4000,- ekstra tilbake på skatten. Om jeg får det til sommeren da jeg trenger det, eller på høsten når jeg garantert er seriøst blakk vet jeg ennå ikke. DET blir en overraskelse. Nesten som å vinne i Lotto.
