Jeg trodde data og internett var forbeholdt tynne, bleke unge menn med antydning til cola-mage, nerdebriller, kondis som en 100-åring og kvisete hud. Det var en tid da jeg klarte meg uten data'n. En tid hvor jeg tilbrakte fritiden foran TV'en dersom jeg ikke hadde annet fornuftig å ta meg til - eller bare ønsket å "sløve'n". Så fikk jeg det for meg at jeg på død og liv skulle ha stasjonær PC; Duret inn på Elkjøp og spurte så mange spørsmål at selgeren burde fått særtillegg på lønna bare for å ha holdt ut med meg. Vel hjemme logget meg på nettet første gang og startet prosessen med å lære meg gangen- og sjargongen i den virtuelle verden.
Jeg surfet innom chattekanaler på Hawaii, IRC og mIRC (noe sier meg at de befinner seg i samme gate, men slikt vet jeg ennå lite om). Pratet litt med kreti og pleti, før jeg fant ut at dette ikke var noe for meg.
I mange år brukte jeg internett ene og alene til å betale regninger, sende og motta mail, lese nettaviser og en sjelden gang ta en prat med IRL-venner på MSN. Det skjedde via analog linje - selvsagt. Jeg tviholdt på retten til å være gammeldags og nektet å innrømme at jeg nesten sovnet den tiden det tok å laste en ny side og dens innhold. Da nett-tilbyderne begynte å harselere med oss analog-tilhengere og ta i bruk hersketeknikk i reklamene sine (du husker kanskje mannen som ble invadert av fotograferende turister i egen stue, mens guiden forklarte at han var som oldtidsminne å regne siden han surfet slik de gjorde i "gamle dager" via telefonlinjen?) ble jeg bare enda mer bestemt på å holde fast ved gode (?) vaner.
Jeg skal bryte sammen og tilstå: da jeg byttet bopel for et par år tilbake bestilte jeg faktisk ADSL... kommers'en og lysten til å bruke tiden til annet enn å vente ble for stor. Det aller verste er at jeg er storfornøyd med ervervelsen og ikke kan skjønne at jeg holdt ut med analog linje tidligere. Technology got the better of me..!
Så ble jeg introdusert til Dagbladets nettsamfunn Blink via en god venn som var totalt bitt av basillen. Da min erfaring fra nettet var som beskrevet over, så jeg ikke helt poenget, men lot meg overtale - mest for at vedkommende skulle holde fred.
Det ble starten på en epoke i livet mitt hvor jeg måttet revurdere mine holdninger vedrørende hva slags mennesker som befinner seg på nettet. Via Blink kom jeg i kontakt med artige, morsomme, rare, snodige, hyggelige, høflige, vulgære, idiotiske, unge, gamle mennesker. Alle hadde de en historie å fortelle og et genuint ønske om å utvide kontaktnettet sitt, enten i form av venner, kjæreste eller diskusjonspartner. Mangfoldet var enormt og kontakten man fikk unik.
Som et resultat av at flere av oss hadde jevnlig kontakt og oppdaget at vi "kjente noen som kjente deg" startet et par ildsjeler en gruppe kalt Onsdagsklubben. Ideen gikk ut på at man skulle ha et sted å møtes også utenfor den virtuelle verden, eller IRL (in real life) som det heter på nettspråket. Location med stor nok plass og tilgang til mat og drikke ble funnet og de som ønsket det møtte opp når det passet seg slik. Noen kom hver uke, andre et par ganger i måneden, noen sjeldnere.
Til og begynne med besto gruppen av en fast gjeng, men det hele dabbet etterhvert av og led en midlertidig død før noen reaktiverte konseptet ca et år senere. Siden da har det tatt av. P.t teller gruppen 35 medlemmer, men dersom man har 3 måneders inaktivitet mister man medlemsskapet og må møte opp en klubbkveld før man igjen kan søke seg inn.
Det er flere positive og sosiale ringvirkninger i kjølvannet av Onsdagsklubbens eksistens, eller OK som vi velger å kalle det. Som et resultat av at flere av oss begynte å finne på ting også utover klubbkveldene og ønsket utvidet samvær ble det bestemt å holde en fest hvor også andre blinkere ble invitert. Et av byens tidligere utesteder ble kontaktet og avtaler inngått. Dette viste seg å bli en suksess som samlet et par hundre festglade mennesker, og til helgen braker det løs igjen, med den sjette halvårssamlingen i sitt slag. Det er Harbour Cafè som stiller lokalene til disposisjon, hvilket de også gjør med hele 3. etg hver onsdag for oss OK'ere. Denne gangen har arrangørene for første gang invitert innbyggerne av VGs nettsamfunn Nettby, og antall påmeldte oversteg 400 personer for flere uker siden. Om vi ender opp med så stort antall mennesker innenfor dørene gjenstår å se. Uansett ligger det an til å bli formidabelt oppmøte og god stemning!
I går gikk siste klubbkveld før det er på tide med @Tønsbergparty nr 6@ av stabelen. Rundt 25 mennesker fant veien til 3. etg og alle hjalp til med å klippe og laminere name-tag'ene som deles ut i døren ved ankomst på lørdag, mens latteren runget i veggene og stemningen som vanlig var upåklagelig. Et reporterteam fra TV-Vestfold var på besøk og laget et innslag om oss som skal brukes i en ny programserie kalt "Worl Wide Vestfold" (WWF). På den måten får vi litt profilering, Harbour Cafè gratis reklame og selskapssyke nettbrukere i nærmiljøet et hint om vår eksistens. Forhåpentligvis vil det fortsatt være mulig å finne plass rundt bordet også etter at innslaget vises i nær framtid.
Sosial som jeg er ville jeg selvsagt ikke sittet med hendene i fanget, venneløs og ensom selv om hverken internett, Blink eller OK eksisterte. Jeg ville gått aktivt ut og søkt venner på andre arenaer, som arbeidsplassen, gjennom kjente, i klubber og på utesteder. Det jeg vil fram til er kvaliteten på kontakten man kan oppnå med noen via nettet. Man mister muligheten til å kvalitetssjekke vedkommende, men får derimot sjansen til å bli kjent inngående og svært personlig. Dessuten kan man være så heldig at kontakten blir mer enn bare vennskapelig, slik jeg selv har opplevd.
Konklusjonen etter snart 3 år som "blinker" er at jeg ved å opprette profil på et nettsamfunn har fått noe som gjør det verdt å bli oppfattet som nettnerd av omgivelsene; venner for livet!
